En manns hat, så mye sorg.....

Det mest utenkelige har skjedd, en grusom hendelse har rammet landet vårt. En grusom person(han er ikke verd å bli kalt "mann") har sprengt en bombe i Regjeringskvartalet og drepte 8 personer(foreløpig antall), mens han selv dro ut til Utøya og skøt 68(foreløpig antall, men alle er ikke funnet ennå) ungdommer som var der i forbindelse med landsleir i AUF.
Den grufulle masakeren skjedde fredag 22.juli. Hele helga tror jeg det norske folk har gått rundt i vakuum, ute av stand til å fatte det som har skjedd. Selv fulgte jeg hele dramaet på natters tid i helga, lørdagsmorgen hadde jeg problemer med å sove. Klarte ikke å få de uvirkelige tanker ute av hodet. Dette er jo noe som ikke skjer i Norge, dette er jo noe som skjer andre plasser, ikke her!!!  Mange har mistet sine kjære, Norge har mistet mange flotte ungdommer.
Aner ikke hvordan jeg skal formulerer meg, hvordan jeg skal få uttrykt min sorg og medfølelse. Det vi gjorde på jobben på lørdags morgen var å skrive "til-minne-om"-skilt, satte det fram slik at alle kunne se det og tente lys. Det berører jo alle, både de eldre på sykehjemmet, kollegaer og pårørende. Vi lot det stå hele helga. 

Akkurat nå sitter jeg å ser på minnemarkeringe direkte fra Oslo, det skulle være et rosetog, men det kom alt,alt for mange folk. "Gatene er fylt med kjærlighet" sa kronprinsen.

Det er urettferdig! At unge, uskyldige skal måtte dø bare for en persons forvrengte tankegang.

Klarer ikke å skrive mer, får ikke til å formulere meg på den måten jeg vil, klarer ikke å sette ord på tankene. Alt er bare kaos.
Velger å tenne lys og legge ned en hvit rose...

Hvil i Fred <3